Er på bussreise på tvers i landet vårt. Ser at nesten alle markerar, skulle ønske at det var sånn på kvar einaste flaggstang som fins i landet. Det flaggast på halv stang, nasjonal sørgedag. Omtrent overalt heng flagga rett ned, som eit brutalt bilde, livlause som alle dei 92 som no er bekrefta omkomne. Eg har sett mange som har senka terasseflagga sine ned på halv stang. Det angår oss alle det her no.

Eg kan leve med eit terrorangrep på regjeringskvartalet. Det har jo lenge berre vore eit spørsmål om tid, og der fins det prosedyrar. Kriseplanar, risikovurderingar og det som høyrer med. Sjølvsagt er det ikkje greitt, men det er på ein måte forventa. Det som derimot ikkje er greitt, er at ein i same venda bestemmer seg for å angripe ungdommen. Det gjer meg forbanna.

Det er likevel godt å sjå korleis det norske folket står saman. At vi har eit samlande, fryktlaust og sterkt kongehus som går ut blant folket og er der. At vi har ein sterk statsminister som trossar eigen krise og sorg for å stille opp for landet. Og at alle nordmenn utviser ein fantastisk moral som vi ikkje skal gløyme.

Eg er stolt av å vere norsk i dag.

Skatt på frivillighet?

Ballade har skapt eit helvete denne helga, og no tek debatten av. Forståeleg nok! Artikkelen om at frivillige på festivalar må betale skatt har skapt kaos, og det er jo ikkje så rart. I same venda meiner Skatteetaten at festivalane skal betale arbeidsgiveravgift for sine frivillige. Her er det mykje som skurrar, og først og fremst haldninga til Skatteetaten, dessverre.

Carsten Pihl sin uttalelse derimot, forklarar ein del. Det er rett og slett regeltolking som gjer at ein kan ende opp i den eine eller andre retninga, og han argumenterer for at det er godt mogleg å unngå festivalskatt, og at ulik tolking gjer at uttalelsen fra Skatteetaten som Ballade refererar til kan vere feil.

Sannsynet for at dette vil bli problematisk for nokon er ganske liten. All medieomtalen no vil nok til slutt gi eit politisk utspel, og da er det litt viktig at dagens regjering tenker litt over kva prinsippar dei bygger på. Eg har nylig jobba med bacheloroppgåve som går på organisering og arbeid med frivillige, og i den anledning har det vore naturleg å sjå på det offentlege sitt forhold til frivillig arbeid og frivillige organisasjonar. På papiret er det ikkje noko krav som tilseier at organisasjonar som forvaltar frivillig arbeidskraft må vere ideelle i struktur, men det er stort sett desse som er omtalt i det politiske synet som eksisterar gjennom den såkalla Frivillighetsmeldingen, Stortingsmelding 39 (2006-2007), "frivillighet for alle". Der er det satt nokre linjer i forhold til korleis det offentlege skal forholde seg til frivillige organisasjonar, og målet der er å legge til rette for eit godt frivillig kulturliv i landet. Uheldigvis omtalar dei berre frivillige organisasjonar, og fint lite rundt andre organisasjonsformer.

Mange av dei organisasjonane som forvaltar mange frivillige (til dømes dei store festivalane) er i dag store organisasjonar med høg økonomisk risiko på arrangementa sine. Det fører til problematikk med å beholde selskapsformer som er sett på som ideelle (stiftingar og foreiningar), i og med at dei selskapsformene gir styret personleg ansvar for eventuelle store tap. Dermed vel mange av arrangørane å, om det let seg gjere, starte aksjeselskap. Ulempa med aksjeselskap er at ein blir omfatta av tyngre plikter i forhold til ytelsar sånn som det er nemnt i artikkelen til Ballade. Fleire og fleire studentsamfunn organiserar seg og sånn, i undersøkinga eg gjorde i forbindelse med frivillig arbeid oppga 32% av respondentane at dei var organisert som aksjeselskap, og med dei endringane som skjer rundt revisjonsplikt og forenkla løysing med aksjeselskap som er på trappene no, så skal ein ikkje sjå vekk fra at stadig fleire vil velge seg organisasjonsform utan personleg ansvar (AS).

Dette er ting politikarane må ta stilling til no. Skal det vere mogleg å drive eit ideelt frivillig aksjeselskap? Kvar skal skillet gå mellom frivillig arbeid innanfor det som på papiret er kommersiell drift (så som både Slottsfjell, Øyafestivalen og Hove har) og normale kommersielle aktørar der det er ønske om utbytte til eigarane?

Uansett meiner eg at det er heilt på trynet å kreve både arbeidsgivaravgift og forskuddstrekk av frivillig arbeid. Det er allereie vanskeleg nok å engasjere tilstrekkeleg med frivillige i mangelen på goder ein har lov å gi dei. Det er rekna som skattepliktig inntekt å gi rabattar på øl i baren på studentpubane til dei frivillige (sjølv om eg ser av innlegget til Pihl at det er mogleg å argumentere for det motsette). Motivasjon og rekruttering av frivillige er vanskeleg, og det blir ikkje noko enklare av at ein skal tilføre masse byråkrati, særleg ikkje når mange av dei som administrerar dei frivillige ofte er frivillige eller berre symbolsk betalt for jobben dei og.

I tillegg vil eg gjerne invitere dei som sitt med uttalelsane til Skatteetaten på festival eller faddervekene i studentsamfunna. Eg administrerar på eit par slike, og eg treng hjelp! Bli med oss som jobbar 30-50 timar på 3 døgn. Vi begynte alle som frivillige. Ein del av oss jobbar fortsatt frivillig, og det er ekstermt mykje idealisme i det som blir gjort.

Kvifor eg veit kva eg snakkar om? Eg har jobba frivillig på studenthuset Hydranten i Hamar  i 4 år. 3 av dei åra som ansvarlig for eit eller anna i driftsstyra, uten nokon ekstra goder utenom det eg ville fått av 3 vakter i månaden. Frivillig på Slottsfjell i Tønsberg i 4 år, symbolsk lønna i 2011. Timelønna svarar ikkje til det ein kanskje burde hatt for risikoen og overtida eingang (før skatt), for eg jobba 39 timar på 3 dagar (Og ja, eg skattar av den lønna eg får derfra!).

Eg har jobba meg frivillig til nesten alle festivalpass dei siste 3-4 åra Eg var frivillig på Målrock for første gang i 2006, og fra 2008 satt eg i styret. Det er no ein jobb som tilsvarar ca 20% stilling og ein helvetes byråkratimengde fordi det offentlege ventar seg at alt er på stell. Det å få gjennom ei vedtektsendring tek fleire månader, sjølv når det gjeld enkle ting som utviding av styret fordi vi har for mykje å gjere. Vi er eit styre på 6 personar (i Brønnøysundregistra 5, av nevnte byråkratigrunn), og vi jobbar frivillig alle saman. Under sjølve festivalen jobbar eg og eit par av dei andre i styret 15-17-timarsdagar. Målrock tenar ingenting, men vi fører 3-400 000 kr tilbake til dei lokale organisasjonane som treng det. Dei lokale organisasjonane i sin tur gir tilbod til born og unge i kommunen. Det neste blir vel at vi må skatte av verdien dei frivillige tileignar seg sosialt og kunnskapsmessig og.

Trur både politikarar og Skatteetat skiftar meining om de blir med og prøver å jobbe frivillig. Godene er så små i forhold til den jobben som blir gjort at dette, kjære stat, blir berre tåpeleg.

Velkommen skal de vere, eg treng frivillige til både festival og fadderuke i år!

Slottsfjell 2011 - eit eventyr

Like bra i år som tidligare år. Trur kanskje dei dagane der var litt viktige for motivasjonen min, for den er plutselig på topp igjen. Det var effektivt å jobbe utendørs i 39 timar på totalt 3 døgn, la mailboksen segle sin eigen sjø og drite i alt anna enn det som foregikk i den lille festivalbobla mi. Trur eg må dykke inn i slike bobler oftare.

Punktvis oppsummering, i god tradisjon:

• Torsdagen jobba eg Konge saman med Gud, Astrid og Frida. 
• Eg og Gud brukte 45 minutt på å snuske til oss akkrediteringane våre, for ein litt surrete bookingsjef hadde gløymt å legge oss inn i systemet. 
• Når vi først fekk på plass akkrediteringen, så var den eit hakk over det vi egentlig skulle hatt. Gull i staden for svart. Heilt greitt, det var ingen som nekta oss inngang nokon plass.
• Jenter som stagehands og kvinnelig stagemanager er effektivt mot mange crewfolk. Vips, blir dei snille som lam. 
• Stakkars guttar som var med og sjaua, hadde aldri gjort dette før og fekk kræsjkurs av jentene. Moro!
• Torsdag lasta vi inn fleire band enn det spelte på scena, vi lasta inn Biffy Clyro og Grinderman dagen før dei gikk på. 
• Biffy Clyro hadde så mykje utstyr at det ramla ut eit Marshall-kabinett i det vi åpna den lille lastebilen (!) som utstyret var pakka i. Heldigvis åpna vi ikkje den andre døra først, for da hadde det rasa gitarar...
• Den personen som pakka ned den bilen har vore jækla flink, for så mykje trudde ikkje eg at det var mulig å få plass til i ein såpass liten lastebil. Sannsynligvis var den overlasta.
• Röyksopp. Fy faen så bra det var. Dessuten var dei kjempesøte med alle dei merkelige kostyma sine. Eg delte ut setlister til Henning, eit par hylande fans og pakka ned gitarar. Og så tok eg ei setliste til meg sjølvo g.
• Oj. Eit par øl blei ståande i nærheten av crew-stasjet. "Tilfeldigvis" havna genseren min oppå. Det var trist. Det var faktisk så trist at vi måtte drikke opp ølen.
• Fredag. Astrid ringer 08.08. "Treng du meg?" "Ja." "No?" "Ja." "Kjem om ti min." "Flink pike." Vekkerklokka ringte 08.30. Da hadde eg jobba i ti minutt alt.
• Fredag. Regn. Biffy Clyro. Smerte. 
• Andre dag festival er ei reise i smerte og å lære seg å takle det. Merkeleg at det fortsatt fins musklar eg ikkje visste eg hadde og som kan gjere så vondt.
• Sjokolade er ikkje berre lov, men nesten påbudt.
• Generell god stemning og dårlig humor med Lorry som soundtech på Mhoo.
• Dårlig stil at ikkje folka med truck fatta at det å køyre mikser + rack framfor mikseposisjon UNDER konserten til Mhoo ikkje er lurt, og i så fall så må det skje kjapt, effektivt og så lydlaust som mogleg. Stakkars Lorry. Vi skyldar på Biffy Clyro, for det var der dritten hørte til.
• TAKK til dei snille menneska som kom ned igjen med mikser og rack etter endt konsert, så vi slapp å slepe den ned sjølv. 
• Britisk crew er fortsatt trivelige folk altså. Det skal dei ha.
• Nick Cave var verdens søtaste når han stod bak scena rett før Grinderman skulle på og titta litt nervøst ut på folkemengda der ute. Forøvrig er den mannen veldig pen til å vere så gammal. :P
• Fredagen var relativt tidlig ferdig, sjølv etter at Berntsen og Kaizerscrewet var på plass. "Æ blei overraska!". Var heilt ok at det ikkje var meg som skulle diskutere meg fram til om baktrossene skulle flyttast eller ei.
• Lørdag. Kaffe. Vakna til melding om at min første artist var forsinka, og vips... Det blei ein time slækketid på Tårnlunden gitt. Utnytta deler av den i ei hengekøye med utsikt over heile Vestfold. Himla digg.
• Snille artistar og hyggelige folk på Tårnlunden! Alt på skinner, vi tok til og med inn igjen vår lille miniforsinkelse på 5 minutt!
• MikroMinus gjorde sin første konsert som siste band på Tårnlunden. Det førte til at dei måtte spele ekstranummer, for alle som ditcha Kaizers hadde det dritfett på toppen av fjellet.
• Midnattskonsert på toppen av fjellet. I år var det Mari Boine, vil påstå at det var meir magisk i fjor, men eit nydelig tiltak og ein fantastisk stemning kvar gang.
• Øl. Backstage. Whisky rett fra flaska på rundgang.
• Total. Meir øl. Lorry, Alex, Terje og Helge. Og Ravi. Alle med særdeles ulik grad av promille.
• KastellNach med grillmat og øl.
• Halv seks; Luska heim. Sov godt!

Takk for i år, Slottsfjell. Det er ein fryd å vere med år etter år. Vi sjåast neste år!

Grunnar...

..til at verden suger hestemøkk i dag:

• Hovudet mitt er aldeles ubrukelig
• Det er forøvrig resten av meg og
• Eg har universets kortaste lunte og ingen i nærheten som er i stand til å redde dagen.

Eg prøver jo. Det hjelper ikkje, tydeligvis. Duger ikkje til noko som helst.

FAEN.

Eclipse...

All that you touch

And all that you see

All that you taste

All you feel

And all that you love

And all that you hate

All you distrust

All you save

And all that you give

And all that you deal

And all that you buy

Beg, borrow or steal

And all you create

And all you destroy

And all that you do

And all that you say

And all that you eat

And everyone you meet

And all that you slight

And everyone you fight

And all that is now

And all that is gone

And all that's to come

And everything under the sun is in tune

But the sun is eclipsed by the moon

"There is no dark side of the moon really. Matter of fact it's all dark."

Plateselskapet no til dags...

Eg sitt heime og skriv. I pensum står følgande sitat:

Skillnaden i strategi och faktisk handling kan bli att skivbolagen i det första fallet satsar på en köpstärk åldersgrupp med det man tror är säkra kort.

Har du sett på musikkreklame i det siste? Sett på kva som er til sals av CD-ar? Sett deg rundt i ein platebutikk? Vel... Det er i hovedsak retta mot to typar publikum om dagen, det er born og foreldra deira.

Berre sjå deg rundt neste gang. Tenk over det. Det stemmer, gjer det ikkje?

Dans, tanke, dans...

Det er ikkje så greit, egentleg. Men det er fint og. Det er mange tankar i meg. Som for eksempel at det å blogge samtidig som ein skal jobbe med oppgave ikkje er lurt, men det føles nødvendig. Da vinn bloggen når som helst. Det er lenge sidan sist. Eg føler egentlig for å skrive ting, men veit at eg egentleg ikkje har tid. Og det heile ender sjølvsagt med å stresse meg enda meir, pluss at stresset ikkje hjelper på det som skal gjerast. Summa sumarum gjer eg ingenting.

Uansett er det greit å dele erfaringar om dagen. Der ikkje alt nødvendigvis går bra til slutt, men blir litt bedre kanskje. Det skal ikkje meir til. Litt glede, litt latter og litt trivsel. Livet er skummelt, men greit. Eg har lyst å bidra med det eg kan. Eventuelt berre det eg trur eg kan. Det eksisterar ingen fasit.

Bortsett fra at eg blir redd. Det låter så kjent. Så kjent at det knyter seg i heile kroppen og gjer meg litt tilbakeståande, og unner ikkje min verste fiende akkurat det. Eg veit for mykje om kor jævlig det heile er til at nokon burde få kjenne på det.