Straff...

Så satt eg der igjen da. Straffa etter å ha sove altfor mykje, fordi eg ikkje orka å bry meg med at det kunne straffe seg. Sjølvsagt er det jo da det gjer nettopp det. Straffar seg. Så blir eg litt furt, sliten og irritabel, og orkar veldig lite utenom å nyte litt lettspiselig musikk og psykisk forberede meg på å putte i meg smertestillande for å komme til hektene sånn at eg ikkje tenner på alle pluggar for alt, som dei færraste eg er i hus med fortjener.

Men om det var godt å sove fra halv tolv om kvelden til halv ti dagen etterpå etter å ha tilbrakt to heile dagar på nedoverski i Hemsedal? Ver trygg. At natta i tillegg har blitt tilbrakt som ein blanding av ein episode Doctor Who kombinert med sære reiseruter i Valdres og omegn og familieliv, er ein ganske humoristisk bonus.