Festivalens magi...

Det slår faen ikkje feil. Korleis det alltid funkar, dette med festival. Helga har vore slitsom. Tung, jævlig, både varm, kald og latterlig gøy! Til dei uinnvidde: Det har vore fire netter i telt i Tønsberg sentrum. Drøye 70 mil i bil, tre dagar festival. Ein dag som stagehand på Kongescena (hovedscena), ein dag på opplæring som scenemester, og ein dag som scenemester aleine på Tårnlunden (som naturlig nok da er den minste scena av fire).

Så når dei reine fakta om alt eg visste på forhånd er på plass, så kjem lista over alt som har skjedd:

• Første dag tok det ein og ein halv time å bli gjennomblaut. Overalt. Med regnjakke og sydvest. Så tok det åtte timar å tørke opp igjen etterpå. Takke seg til ein ekstra genser og t-skjorte.
• Strekke kablar i kabelgate = slit.
• Volbeat = ville mengder utstyr. Det såg forsåvidt ganske kult ut, men når man tenker over kor mykje som blei bært og trilla så var det faen ikkje verdt det.
• Susanne Sundfør var finfint.
• Kaffeavtalen til Friele var heilt konge for oss som syns det er for lenge å vente og for mykje styr å prøve å finne fatt i ei kaffekanne man får lov til å ha på scena hjå seg. Fin kopp og!
• Ærlig talt, det er jækla unødvendig å klage og syte i ville mengder for at man har ein rotete kvadratmeter på hovedscena. Som er ganske stor. Og den eine rotete kvadratmeteren er der fordi det er seks mennesker på jobb som har alle tinga sine der.
• Jordbær = namnam.
• Når ingen klarar å orge middagslevering på scena, så går man backstage og et grillmat. Heilt ok erstatning når man faktisk har all access-bånd.
• Opptellingen viser at undertegna fekk heile sju (7) festivalbånd i løpet av første døgnet på festival. Campbånd, festivalbånd, tre frivilligbånd pluss all access-bånd og kaffebånd. Man hadde klart seg med tre av dei.
• Å rigge fort som faen til Sivert Høyem med det mål for auget å få med seg så mykje som mulig av Zeromancer i solnedgang på toppen av fjellet funkar. Halve konserten blei det, og trivelig å sjå det heile fra scena, det og takka vere nevnte all acces-bånd.
• Det er nedtur å ikkje få seg ein dusj når det var planen og sårt tiltrengt. Særlig når man først blir skuffa fordi dusjtida er utsatt med ein time og ekstra mykje når man finn ut at dusjane er ein heilt annan plass og man dermed ikkje har tid lenger.
• Artig å jobbe på ei scene der du knapt klarar å uttale halvparten av bandnavna...
• The Pink Robots er uhyggelig oppskrytt.
• Avslutningsbandet på Tårnlunden fredag heitte så mykje som Ultra Mega Technobandid Stefan, var fra Island og galskap fra start til slutt.
• Lørdag = dusjdag. Og akkurat den dusjen gjorde meg nok glad heile dagen gjennom. 
• Slow Club-gjengen sov på toppen av fjellet når man kom på jobb.
• Samband, samband, det er gøy! :)
• Det er greit å vere scenemester når det største problemet ditt er at banda som skal spele kjem mellom ein halvtime og halvannan time tidligare enn dei skal og du dermed ikkje har nokon plass å gjere av kontrabassar og rhodes og slikt.
• ...meeen det er litt surt å stå på toppen av ruinane på fjellet etter å ha snike seg unna jobben i to minuttar og sjå på Mew på hovedscena, som kanskje var den andre av to konsertar eg virkelig skulle fått sett alt av. Bra var det og.
• At Henning serverar øl som vel blåst-takk er finfint. Det var starten på ei lang og rimelig fuktig natt.
• Wardruna-konserten på Kastellscena var magisk. Heilt fantastisk nydelig.
• Riffet til Seven Nation Army er tydeligvis ein festival-greie. Kvar dag blei den ralla framfor hovedscena. Til og med under Kelis!
• Samband, samband, det er fryktelig gøy! Særlig når man er trøtt, har begynt å drikke og finn ut at det er ein god ide og synge nevnte riff opp til Tarjei som fortsatt jobbar og prøver å ha ein anstendig samtale med folk. Det fine er at Tarjei har vett til å svare med samme mynt. Dessuten klarar han ikkje låse ei dør, så Tarjei tapar uansett. :P
• Fest, fest er bra. Der er det øl, sprit og mat. Og alle ca 40 som var der var like ubrukelig slitne og syns alt var veldig festlig, og slikt må det bli god stemning av. 
• Det måtte middag til på Egon i Oslo med Dagny før det blei forsvarlig å køyre heim. Deretter måtte det to koppar kaffe til før det blei greit. Ensam lång veg hem. 
• Og man skal køyre ganske fort for å klare å køyre Oslo-Årdal på 4,5 time. Det tok 4 t og 45 min.

Lista over band eg fekk heilt eller delvis med meg konsertane til: 

Torsdag: Susanne Sundfør, Jaga Jazzist, Volbeat, Belle & Sebastian, Sivert Høyem

Fredag: Hurra Torpedo, Susanna & The Magical Orchestra, Poporn Radio, Banjo or freakout, Jaako & jay, Ultra Mega Technobandid Stefan, The Pink Robots, Hayseed Dixie, Shining, Clutch.

Lørdag: Slow Club, Frøy Aagre, Du (tidligare Det är jag som är döden), Wagle, Ila Auto, Ou Est Le Swimming Pool, Kvelertak, Uncle Deadly, Teenage Fanclub, Mew og Wardruna.

Da er det tilbake til kvardagen. Tanken slo meg i går om at det er under 3 veker til Målrock. Hurra! Da er det på 'an igjen. Ubrukelighet, slitenhet, tusen og ingen tankar på ein gang og kanskje det beste som skjer i året. Det blir stas! Berre sove litt til først...