Det er fint å ha sånn smådjupe samtalar om alt. Det gjer godt, det gjer jo det. For du vil jo gjerne bry deg, og eg vil gjerne at du veit. Kva som egentlig foregår der. Vil dei andre og det? For du er ikkje den einaste som fortjener å vite det. Orda høyrer eg, men eg tør ikkje la dei synke heilt inn. For det er jo sikrare sånn. Tåle å bli skuffa, for det ender alltid med nettopp det. Skuffelse. Det er i alle fall det erfaringen viser. Og nei, eg har ingen god grunn. Det kan vere meg. Det kan vere noko heilt anna. Og så blir det kanskje plutselig berre vondt og eg klarar ikkje forklare kva som plagar meg. For eg veit ikkje sjølv eingang.
Skulle ønske det var litt lettare å sette ord på ting i blant. Men eg er glad for at du er her likevel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
1 kommentar:
<3
Vi er nok flere som vil vite hva du tenker på og hvordan du har det. Og forsøke å ikke skuffe deg. For jeg er glad i deg, kjære :)
Legg inn en kommentar