Høgskolen i Hedmark avdeling for økonomi- og ledelsesfag, forkorta ØL. Festlig nok, i grunn, men gudbedre så frustrerande systemet er. La meg legge fram min eminente frustrasjon, som akkurat i augeblikket har gått så langt at eg berre må legge saken til sides enn så lenge, for eg er for sint til at eg klarar å formulere ein nokonlunde fornuftig epost.
Studiar er altså eit sant mareritt. Etter halvanna år på Music Management, som faglig sett er drømmestudiet for min del, er det lagt opp til to ting:
1) Du reiser utanlands og tar eit semester ein annan plass.
2) Du får deg ein praksisplass og jobbar.
Eg har valgt det tredje alternativet, som jo aldri blir så veldig poengtert, men er der likevel. Sannsynligvis fordi man må. Eg tar to fag, pluss har lagt meg opp resten av studiebelastningen i prosjektarbeid. Litt av grunnen til det er at eg ikkje ville utenlands no, men hadde vist interesse for å få ein praksisplass.
Problemet med praksisplass organisert gjennom skulen, er at dei ikkje alltid får plassar til alle. Greit nok. Det aller største problemet er faktisk at dei første praksisplassane kom ut i midten av desember. Med oppstart i januar. Dei siste kom i begynnelsen av januar, omtrent med oppstart dagen før dei kom ut til oss. Det er nok berre å beklage da, eg har faktisk litt lyst til å ha såpass forutsigbarhet på livet mitt at eg ikkje uten vidare verken vil eller kan pakke ned hybelen min og stikke til Oslo for å jobbe på tre dagars varsel. Så da droppa eg det.
Men mine ivrige frivilligjobbar er jo relevante for studiane, så eg såg muligheten til å knytte ein av dei opp mot studiane, så eg tenkte meg litt om og putta opp 10 stp prosjektarbeid i studieplanen. Det blei sendt ein mail til studieansvarlig med ein kort forklaring på kva eg gjer og med spørsmål om hjelp til å tilpasse dette. Med kopi til veiledaren eg har fått utdelt. Ting skal jo tross alt formulerast, det skal godkjennast og ellers ordnast i hytt og pine. Det tok to veker trur eg, så fekk eg svar fra studieansvarlig. Svaret låt som følger: "Hei, lag en disposisjon til hva du ønsker å behandle i din oppgave så skal jeg se på det. Den kan gjerne være knyttet til din praksis." Well, Sherlock...
1) Det var oppgitt ein del grunnleggande info om ting og tang i den første mailen.
2) Eg har faktisk ingen praksis.
Så allerede her begynnar ting å tyde på at det ikkje er ein kjeft som giddar å følge med. Det tar si tid, så svarar eg ein gang til og prøver å hinte til dette. Disposisjonen er faktisk blant dei tinga eg føler eg trenger hjelp til. To dagar etterpå kjem det ein melding på Fronter. Med ein drøss linkar til retningslinjer og slikt noko. Det er jo greit nok, men det ga meg jo ingenting nytt. Dei skjemagreiene det vart vist til hadde eg tross alt allerede oppdaga, sett på og tenkt på å fylle ut. MEN problemet er at det er såpass mange ting der som skal fyllast ut i samarbeid med veileder. Og resten har eg jo prøvd å gi beskjed om at eg vil ha hjelp til å formulere sånn at det kan bli bra. I samme Fronter-melding skriv studieansvarlig fra seg alt ansvar om greiene, og ber om at praktiske spørsmål rettast til nokre andre i systemet. Det er den mailen eg tenkte eg skulle skrive no. Det har eg gitt opp, for eg er for frustrert. Studieveiledaren eg har fått tildelt, har jo ikkje svart på noko som helst no. Han har ikkje imponert meg med å svare på mailane mine tidligare heller, på tross av at vi har avtalt at vi skal mailast for å avtale møter og liknande.
Eg går eit studie eg diggar. Det er kjempespennande, eg vil jo at det skal vere bra og eg brukar faktisk krefter på å sette meg inn i ein del av det her på eiga hånd, men akkurat på dette planet får eg ikkje gjort det bedre, for den informasjonen fins ikkje. Er det rart eg blir forbanna?
Information about India travel guide
for 11 år siden
2 kommentarer:
Og jeg har opplevd AKKURAT det samme :)
Jepp, og gudbedre så morsomt det er!
Litt meir optimistisk igjen no da. No tør eg såvidt å ta i tankane. :p
Legg inn en kommentar