I don't wanna be old...

I hope all my days
Will be lit by your face
I hope all the years
Will hold tight our promises

I don't wanna be old and sleep alone
An empty house is not a home
I don't wanna be old and feel afraid

I don't wanna be old and sleep alone
An empty house is not a home
I don't wanna be old and feel afraid

And if I need anything at all

I need a place
That's hidden in the deep
Where lonely angels sing you to your sleep
The modern world is broken

I need a place
Where I can make my bed
A lover's lap where I can lay my head
Cos now the room is spinning
The day's beginning

(Keane - Atlantic)

Det er litt sånn det føles om dagen. Eg har snart bursdag. Men det er ikkje noko særleg. Eg fyller tjuefire år. Ingen alder, seier alle som er eldre. Eg klarar ikkje ta det til meg og høyre etter. Inni hovudet mitt er eg nemlig gammal. Følelsane mine giddar ikkje høyre på fornuften og logikken, for eg føler meg ikkje kvalifisert til å fylle tjuefire og eg orkar ikkje å tenke tanken eingang.

Det burde gå an å saksøke følelsane sine for å vere for lite fleksible, syns eg.