Sommaren nærmar seg slutten. Ein ny haust er på veg, med nye påfunn og nye moglegheiter. Eg skal kaste meg uti noko nytt. For 5.året på rad. Tek sakene mine og reiser i slutten av denne veka ein gang.
Før det skal skje, så har det vore mykje fint. Det har vore Vinjerock, prega av koselige samtalar med diverse crew og band, verskifte, mykje folk og køyreturar i (altfor) seine nattetimar. I helga ramla festivalen "min" avgårde. MålROCK 2008 er prega av Veronica, Torgeir og Dagny som frivillige, dei herlige folka fra ProSec på plass, dei faste frivillige fra i fjor og Bjørnar i eit stressa førarsete. Det gikk naturlig nok ikkje an å toppe festivalen fra 2007, men eg tør da påstå at det var verkeleg bra likevel. Mykje fantastisk bra musikk, flinke folk på dugnad, eige hotellromkontor til meg der eg kunne rote i papirar, datafiler og billettar, god mat og mykje jobb. Kontrollen eg håpte eg skulle klare å ha, den var totalt fråverande, og eg har enda ikkje klart å få den tilbake. Eg prøvde meg i går med å telle opp dei resterande festivalbillettane, men tok meg sjølv i å rekne 6 x 8 på kalkulatoren, og da var det nokon som foreslo at eg berre skulle la vere. Trøtthetsbakrusen klarar ikkje fyllesjuke å slå eingang....! Det var da veldig digg å sette seg i sofaen og sjå på ein hjernedød film og nyte dagen derpå. Sitatlista skal og vil bli oppdatert, altså. Av musikalske høgdepunkt vil eg nemne Cyaneed, The Disciplines (komplett galskap!) og Odd Nordstoga. Bileta ligg fint på malrock.no.
Det er i korte trekk (veldig) ei oppsummering av dei siste to vekene. Eg har plenty med ting å ordne, og det går ikkje så fort i verda mi akkurat no. Det er klart det blir satt ein dempar på alt som må gjerast når ein veit at ein venn har det vondt. Mykje meir vondt enn ein fortjener å ha før ein fyller 20. Verden viser seg fra den mest usympatiske sida som fins, og det blir vanskelig å tru på at alt skal vere så bra og at det fins nokon som berre vil oss godt. Det er ei levande løgn som det verkar som om ein ikkje under nokon omstendighet må velge å tru på.
Glad i deg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Verden er ubarmhjertig..
Takk for at du kom. Betydde så mye.
Det var sånn det måtte bli. Berre forferdelig at det måtte skje i det heile tatt.
Gledar meg til å sjå deg igjen, eg. :)
Legg inn en kommentar