...er at eg er glad i deg.
...er at eg er altfor heldig som har slike herlige mennesker å savne.
...er enda heldigare som får sjå dei med jamne mellomrom.
...er at deg og fleire med deg får meg til å gløyme alt som var og nyte det som er.
...er at det er teit at verden ikkje lar seg kombinere på perfekt harmonisk vis.
...er at livet, i bunn og grunn, egentlig er til å leve med.
...er at verda jo er ganske emo den og.
...er at ein feil ikkje berre er unødvendig.
...er at man splittar ikkje eit trekløver.
...er at alt nesten må vere for godt til å vare...? Eller?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
3 kommentarer:
HELL NO!!
Stikke du av fra meg så vanke d kollektiv banking, fik og deng samt knoke som forrett, hovedrett og dessert!!!
Itj gå fra mæ, æ kann itj leeev uten dæ shø!
Man splitter ikke et trekløver, man gjør bare ikke det.
Ingenting er for godt til å vare. For det skal bli bra igjen. Alt skal bli bra igjen. Når dere kommer til Hamar for å bli skal verden bli harmonisk og vakker og fuglene skal synge og det er ikke måte på... Jeg gleder meg.
Hehehe. Det er voldsomt til harmoni der. Tviler egentlig på at ting nokon sinne blir så harmonisk. Alle tinga eg har lyst at skal harmonere, lar seg dessverre ikkje harmonere. Teit nok.
Legg inn en kommentar