^^

Venner er virkelig noko av det vakraste ein stakkar kan ha. Dei gir klemmar meir verdt enn alt Statens Lånekasse kan skrape saman av pengar og sju rette i lotto til saman. Dei tar vare på deg når du er i nærheten, og når dei for ein gangs skyld gir faen i å ta vare på seg sjølv, så får du gjere gjengjeld og ta vare på dei. Det er koselig.

Sånn som i helga for eksempel. Med Veronica i spissen som torpedo. Veronica reiste til Hamar på torsdag, og brukte litt tid til å forklare Tormod at han hadde jævla godt av å komme til helvete langt vekk fra Hamar for ein kveld og gå på fylla med oss andre, for så å ta med seg denne Tormod og den ikkje fullt så usnuska trønderen Torgeir til Oslo. Der stilte eg livlig opp, litt sliten etter veldig mange timar på buss, men venner er venner og dei er det alltid herlig å sjå.

Camping i Kolbotn er og ganske koselig, så vi var ein tur innom der før vi reiste tilbake til Oslo og fann ein ganske glad Daphne som og innehar store og knusande klemmar samt den ellers veldig hyggelige Knut Erik. Daphne, Knut Erik, Veronica og den litt snuskete Trønderen reiste på Dream Theater, mens eg og Tormod (og etterkvart Kaja) tok ein tur på Fridays og Bare Jazz deretter. Meget så hyggelige saker. Fridays med god mat og språkforvirring (Norsk? Engelsk? ”Ja, litt...”), Bare Jazz med øl og treig kaffe. Den slitne Kaja fekk sympati fra meg om å ta ein tur heim og sove litt, mens Tormod aldri var heilt enig. Tormod kan aldri spelt kamp i ballidrett for så å reise ut. Da blir man sliten, nemlig. :p

Jakta på noko vidare etter Bare Jazz er jo litt håplaust, sidan det er lite og ingenting som er verdt å gå på av alkoholinnholdige plassar i Oslo som har 18-årsgrense. Rockefeller derimot, er ein av dei. Der spelte Ikke Bare Bare Egil Band Band, så det var heilt greit å ta ein tur inn dit. Egil spelte jo Arne før vi ditcha Egil til fordel for vakre venner, Verkstedet og gamle gater og minner for min del. Verkstedet inneholdt alkohol, ganske ålreit musikk og den farlige whiskyen. At det nok er 20-årsgrense er det ingen som burde tvile på, men alle kom inn og vi holdt oss jo nesten til lova mens vi var der og alt. Den lille gåturen til Blå var og ganske koselig, men 100 kr i cover var litt drøyt for oss som allerede hadde vore på Rockefeller og betalt der. Tormod syns det er veldig morsomt at eg blei spurt om leg og ikkje han... Eg syns det er ålreit å bli spurt om leg, for det skjer så utrulig sjelden. :)

Ting ramla vidare. Tilbake på Verkstedet ei tid til. Den farlige whiskyen gav eit resultat vi neppe ser igjen på ei stund. Øl ga og ganske fin form på resten av oss. I det ting er i ferd med å stenge, skulle vi ta nattbuss heim. DA fann den meget berusa Tormod (ja, du las rett. Tormod var full!) det for godt å ta seg ein røyk (røyken blei konfiskert til slutt), for så å bli skikkelig dårlig. Nattbuss blei skippa på grunn av ein noko dårlig Tormod, og etter å ha funne 200 kr på bakken, sendt Veronica og den ikkje heilt usnuska Trønderen for å kjøpe vatn og cola (derpå dei kom tilbake med vatn, cola og junkfood til seg sjølv) og konsultert ein rådgivande instans per telefon, tok vi taxi heim ca 1 t og 20 min seinare enn vi skulle tatt bussen. Da kom og Tormod sånn nokonlunde til seg sjølv igjen, og den slitne og veldig fulle mannen blei dumpa til sengs og observert gjennom natta/morgonen.

Dagen derpå var egentlig berre koselig opplysning om alt som hadde skjedd natta før, dusj, tur inn igjen til byen og pizza på Peppes før eg måtte legge på sprang for å rekke bussen.

For ei helg.

"Hvorfor sitter vi i regnet?" - Tormod
"Det er berre du som sitt i regnet." - Katrine
"Jammen...Å. Faen." - Tormod