på tur. Fastlåst. R'n'b av den kjipe typen tråkkar seg inn i øyrene mine, og migrenen som ligg og lurer i bakhovudet for sjuande dagen på rad dunkar seg lett fram i panna og inn over tinningen, taktfast til musikken. Alt eg egentlig vil er å forsvinne inn i min eigen lille verden av min musikk, drøyme meg vekk og sjå landskapet som susar forbi utanfor. It's all so fictional to me, og det er sånn eg likar å ha det. Men det kan eg jo ikkje. Det er jo ikkje greit, sånn egentlig.
Det er så fint å forsvinne uten å egentlig vere vekke. Berre bytte verden litt, for i den andre verdenen betyr det nemlig ingenting.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
3 kommentarer:
Skjønner utrolig godt hva du mener.
Skulle vært mulig å gjøre det enklere å svitsje over oppe i skallen noen ganger.
"I'm bored!" og vips var man i en helt annen verden! Hurra!
Ingen flere kjedelige reiser, fester, skoletimer, møter, dates, familieselskaper..
Ulempen ville vel kanskje vært at man i realiteten satt i en krok og dagdrømte mens sikkelet rant nedover haken, og ingen var i stand til å ta kontakt med deg på noen som helst slags måte.
Det er jo ikkje umulig, det er berre ikkje sosialt akseptert. Det er ræva.
"min verden er bedre enn din verden, for i min verden betyr din verden ingenting!"
Rømme er fint i blant. Samfunnsnormene burde ha forståelse for slikt...
Legg inn en kommentar